Akutt. De hogger løs i vår-skogen. Rikt dyre-habitat i fare! 10./17. juni 2020

Onsdag 10.6 Ragnarok på vei i skogen

rev:grevlinghi 2020 Solbukta grense til s.glenne: Martin GarderGrevling og revehi-landsby. Minst 13 innganger!

Jeg tar på meg knall gul vindjakke og bevæpna med kamera. De røde båndene som har kommet opp langs stien er ikke natursti-merking. De hogger i skauen bak hjemmet mitt! Nå, midt i våren!

Der jeg og naboer plukker sopp og granskudd. Like ved grevling og reve-hule landsbyen som teller minst 13 innganger. ( ad hoc:så både den ene og den andre i kveldinga for et par dager siden! Flotte og friske dyr og sterke naturopplevelser) Gaupe. Ugle og skogsdue holder til her. Rådyr og elg.  Jeg tør ikke gå lenger enn til at jeg aner hvor maskinene er, de bråker og braker. Jeg vil ikke se dem. Jeg drar rett hjem og skriver denne teksten og kontakter naboene mine. Vi er opprørt.

Skogen er eid av en bonde som vil hente ut sitt tømmer som har stått og grodd i over 30 år. Nå, i denne våren 2020 går de plutselig til verks. Fuglane er midt i hekkesesongen. Dyra har unger å passe på. Det er gammel tradisjon å holde seg unna skogen nå i våren. Gi dem fred; så kan vi høste mere seinere.

Det er greit å hogge trær og bruke av skogen, men jeg synes det må gjøres mer fornuftig; på vinteren med moderne plukkhogst med mindre skogsmaskiner!

Jeg påstår at skogen her er verneverdig med et sjeldent sopp og dyreliv.  Selv om den er plantet ut for over 30 år og det er tradisjon for skogbruk her. Tidene endrer seg. Vi trenger et naturmangfold som nettop det bak i skauen her. Det forteller naturfag-folket og forskermiljøer på framtidsrettet drift. Den nødvendige skog-industrien bør driftes på en måte som gir rom for et rikt dyre og planteliv selv i et hogstfelt.

Men Nå! Heilt akutt,10. juni 2020 så driver altså bonden i skogen her bak å tar ned masse trær uten tanke for dyrelivet. Uten nabovarsel fordi det er en næringseiendom.

Litt skjelven hilsen fra regnskogen i N. Frogn.  L-K. N.

Rødmerking av grense til kommende hogstfelt 2020 glenne:garderRødmerking av hogstgrensefelt ved stien. 2020 Garder/Glenne

 

går i Skogen 2020 før hogst ! shit !Det bør være plass for alle også i en driftet skog

Torsdag 11.06.20 – Befaring med forfatter av revehi

Torsdag kommer Andreas Tjernshaugen som på befaring. Han skriver om revehi. Han synes hiet er veldig tøft og riktig stort. Han forteller at det har huset både rev og grevling. Denne sesongen er det grevlingen som regjerer her.  Det ser han på matrester rundt åpningene, de er gamle, da er det en stund siden reven har bodd her.

Andreas hi interessert

 

Fredag 12.06.2020 – befaring

Jeg tok mot til meg ett par dager etter første sjokk, gikk inn i skogen mens jeg hørte maskinene jobbe. Enda var stien inntakt. Enda var bålplassen og hiet der, men jeg så kanten av hogstfeltet et steinkast unna.

skogsarbeideren 12.juni.2020Hogstmaskinen og føreren 12.juni.2020

Jeg vet det går som oftest an å snakke med folk og går opp til den gigantiske maskinen. Hogstmaskinføreren var vennlig og lydhør for alvoret, og reflektert over dyrelivet. De følger instruksene til Skogsbrukslederen som jeg gikk i mail-dialog med. Vi er ikke enige, men saken står slik at de skal ta hensyn til et rovfuglreir område, tursti området og ved rev/grevlinghiet. De tar heller ikke ut yngre løvskog siden de hugger på våren. De går etter gran og furu. Ok. Haslaelva ligger ikke kant i kant med hogst-tomta og da trenger de ikke ta hensyn til dyrelivet der heller, selv om rapport foreligger.

Men det er fremdeles vår, de bråker og endrer som et helvete inni der. Men de har lov. Jeg synes det er regleverket som burde endres.

Jeg oppfordrer alle som tenker de lever ved et verneverdig naturområde å kontakte biologer for å få registrert artene der. Det er de offisielle registerne skogbruket forholder seg til når de sertifiserer et område for hogst.  Jeg har selv kontaktet ornitolog og hatt en forfatter for revehi på besøk i løpet av dagene. Kanskje kan nærliggende område bli kartlagt i tide!

Jeg har fått oppdatert meg på skogbruket igjen, alternative tanker og metoder som miljøvernorganisasjonene trekker fram. Jeg deler dem med skogbrukslederen og ønsker at han kan bli interessert.

Ja så får vi bare håpe at dyra her overlever neste ukes hogst og klarer å finne seg til rette  på nytt. Det blir interessant å se hvor mye som blir spart. Jeg puster dypt om dagene, og glemmer aldri synet av Gaupa på tomta mi i 2017.

liten gaupe 5
Gaupa 2017

Søndag kveld 14.6 Befaring med ornitologen Bård Bredesen.

Sent søndag kveld kom ornitologen Bård Bredesen hit for befaring. Han ble begeistret for den rike blandingskogen og  turområdet som jeg bruker til hverdags. Han understreker at hogst i vårtid er en uting. At flatehogst er en uting.  Dette temaet holder fagfolket på med å belyse. Det er mange grove eksempler på liknende hogst som denne andre steder også.

Ornitologen 2020

Han kalte området her et flott rekreasjonsområde og jeg lærte å telle år på trær mens de står. Han understreket at her var det mange gamle trær, flere over hundre år bjørker og store gamle nåletrær og rik skogbunn. Det er ikke nødvendigvis mange særs sjeldne arter her men han bekreftet verdien jeg opplever at området har, og jeg føler meg ikke som en ensom aktivist. Han anbefalte meg å merke området som vi håper kan få stå urørt igjen.  Jeg forlot han der ved hiet i sommernatta, han ville sitte der å observere en stund. 

Ornitologen ved dyrehiet 2020

Mandag 15/6 Stille dag i skogen

Mandag grytidlig morgen svarer jeg skogbrukslederen på mail med oppdatert info fra ornitologen og går opp i skogen. Jeg skriver skilt på papptalerkner, henger dem opp og føler meg som i en surrealistisk live performance med skogen som publikum. Det er godt å gjøre noe helt konkret i selve skogen. Området jeg har vandret på kryss og tvers i over 17 år er totalforandret. Nå gjelder det å redde diamanten. Hele resten av mandagen er det stille i skogen, jeg håper det er et godt tegn.

Skilt 1 skogen 2020

Brevet til skogbrukslederen man 15/6

Hei hei

Takk for rask respons på min forespørsel! Jeg er takknemlig for at dere ønsker å ta noe hensyn til fugle og dyrelivet under uttaket.

Det er likevel veldig trist at hogsten gjøres i våren. Det er noe biologer og ornitologer virkelig mener er meget uheldig.

Igår fulgte jeg grenselinja opp til dyrehiet og bålplassen med ornitologen Bård Bredesen, og han bekrefter for meg at skogen er en rik blandingsskog, og at det er mange trær som er godt opp mot 100 år gamle. Det vil nok ikke finnes noen særs sjeldne arter akkurat her, men det er et flott rekreasjonsområde med rik skogbunn og en “dyrekorridor” for mange arter, nettopp fram til Hasla elva hvor de drikker.   

Akkurat fra skrenten bak dyrehiet og rundt bålplassen ned til den merkede grensestien håper vi at dere avstår fra å hogge. Trærne på hiet er ikke falleferdige forteller ornitologen meg. Det er best for hiet at de står, og evt. faller ned naturlig en etter en. Det gir best skjul for dyrene der. 

 Det er også veldig viktig å fortsette å sette igjen livstidstrær og da spesielt de store løvtrærne. Vi ser at dere har satt noen igjen på feltet, og noen stubber med reir i,  det er veldig bra. Ellers så er det jo klart for oss også at mye av trærne dere hogger er dyrkede, om enn litt unge trær fortsatt.

Jeg ble anbefalt å sette opp noe merking av den  “hellige skogsplassen”  så jeg skal gå opp i skogen med noen skilt,  og håper jeg rekker dere. Far varlig med skogen vår. Den er helt spesiell. Egentlig håper jeg dere avrunder jobben idag fordi fuglene hekker og dyra yngler !  Det ville vært riktig med en regelendring på dette området i skogforvaltningen.   Til orientering, så har jeg skrevet om dette på min egen bloggside. 

Vennlig hilsen og takk for åpen maildialog.

Liv-K. Nome

Tirsdag 16.06 Ragnarok 

Jeg har ikke fått svar på den siste mailen min etter befaringen av ornitologen på søndag. På tirsdag etter lunsj hører jeg dem igjen. De holder på utover kvelden. Jeg går opp etter det har blitt stille og finner ikke stien igjen. Trærne ligger strødd utover bakken i et kjempestort felt. Jeg ser merkingene mine her og der i hogstkantene og blir glad for at de ikke har tatt akkurat bålplass-trærne og der hvor den svarte trompetsoppen vokser. Ved dyrehiet har de hengt opp merking for miljøhensyn; de tok ikke trærne som stod på toppen av det likevel. Engasjementet mitt virket – bittelitt. Over alt ellers, og helt tett innpå, er det seriøs flathogst. Sterkt å se. Og de er enda ikke ferdige. For et ragnarok for dyra og fuglene her.

Skiltet ved turstien i hogstfeltet 2020Turstien er rasert.
Akkurat bålplasstrærne er bevart og dyrehiet står urørt etter skogbrukslederens merking. Helt innpå dette stedet er alle andre trær lagt i bakken. Stort som smått.

Onsdag 17.06 Siste runde i denne saken

Jeg får melding på telefonen om at skogbrukslederen hadde lest mailen og sett, og tatt hensyn til merkingen min, noen steder. Han skriver at maskinføreren avslutter idag, og at lassbæreren kommer å henter ut stokkene i løpet av uka. Det er godt å få vite tidsforløpet i prosessen.

Det er ikke annet å gjøre enn å gi slipp. Jeg har gjort det jeg kunne. Stedet er forandret for alltid; og jeg tenker at så var denne lange tida i akkurat denne magiske skogen bak huset over. Inni her har jeg drukket kaffe og hvilt hodet, gråtet høyt og fått skogens ro når livet var for heftig. Her har jeg ledd med gode venner, filmet scenografi til forestilling og hatt nærkontakt med de ville dyra. Jeg er dypt takknemlig for disse opplevelsene i hverdagslivet; det er gull verdt og i mitt hjerte for alltid. Jeg vet jeg overlever, jeg finner nye veier andre steder. Alt forandres alltid. Det er naturloven. Jeg skulle bare ønske skogbruket kunne forandres snart også.

Liv-K.N. Selvportrett Skogen 30.30.20 til hogstsaken farger                                    Ved bålplassen 30.03.20

 

Sabima om trua natur

Ornitologisk rapport

Norsk Ornitologisk forening på Facebook

Naturvernforbundet i Oslo/akershus tekst om plukkhogst

Skogbruksselskapet Glommen

 

Leave a Reply