Tekst for Electroperc «Look up the heavens» mandag 17. august. 2015
Helvete. Helvetes drit elv. Faen. Jeg er så sinna. Svaret på den private drikkevannsprøven kom. Og den var verre enn det jeg kunne tro! Store forekomster av E-coli, høye kimtall verdier og koliforme bakterier. Det betyr at noen nylig har sluppet kloakk i elva. Drit som renner gjennom bekken og ut i sjøen; ut rett ved en viktig naturbiotop som er telt og målt og skrevet rapport om av ornitologene.
Under sinnet ligger sorgen. Kjenner at halsen klumper seg. Magen strammer seg og tårene pipler fram. Jeg tok den enkleste testen, den man tar når man skal sjekke sin egen brønn eller vannkilde. Nå slår det meg at det ikke er så rart at vi ikke har bada her før. Og heller ikke campa her og fyllt vannflaskene våres. Og heldigvis at jeg dusja da jeg kom hjem etter dukkerten i dritvannet forrige uke. Og heldigvis var den dukkerten kort, og jeg fikk ikke noe inn i munnen. Jeg har ikke lyst å bruke bildene vi tok fra akkurat den scenen. Bæsj. Jeg kan ikke tro det. Hvor kommer det fra? Er det fra jordene lenger og langt der oppe langs elveløpet, er det fra den store hestegården, eller er det fra bolighus?
Og dette er så trist og større enn jeg selv kan håndtere. Jeg er ikke biolog. Jeg er kunstaktivist som har ramla over en miljøbombe. Jeg som trodde elva var fri for drit, og at mangfoldet var ivaretatt. Jeg hadde så lyst å kunne presentere en skikkelig, naturlig solskinnshistorie med prosjektet mitt Fossen i grenseland.
Nå lurer jeg på hva mer som kan vise seg i vannet her. Proffene i Sabima og Pura tar helspektrede prøver. Heldigvis kan jeg sende resultatet mitt til dem.
Historien er ikke over.
Liv-K. Nome 17.08.2015
Liv Nome 